Ja, jeg er veldig glad. Det har vært en ganske god helg. Også blir jeg ekstra glad når jeg ser folk som har lik musikksmak som meg. :3

Det syns jeg er veldig fint, for da er det større sjangs for at personen får den gode, varme følelsen av musikken.

^^

Men uansett, så er dagens tema; Mennesker som gir.

Jeg vet ikke hvor mange av dere som har sett på millionær i forkledning. Det er et program som går på nrk på onsdagene, hvis jeg ikke husker helt feil. For de som ikke vet hva det handler om, så handler dette programmet om personer som kommer fra en familie med mer penger de egentlig trenger. Altså rike familier. Programmet følger da noen av disse personene 5 dager eller en uke, mens de jobber frivillig på steder som sliter økonomisk. På slutten av uka bestemmer de altså hvem de vil gi penger til.

Dette syns jeg er utrolig fint. At folk som har litt penger til overs hjelper nærsamfunnet. Det er noen personer(artister, iderettstjerner ol) som får dumt mye penger. Heldigvis, så er det noen som donerer og gir bort penger, jobber gratis også videre. Men jeg skulle ønske at enda flere gjorde dette.

Jeg husker når jeg gikk som børsebærer, så var det en gammel dame, og hun ga 500kr. Og det var utrolig fint å se. For hun sa at hun hadde ventet på meg, og hun ville heller gi penger til sånne formål, enn å kjøpe unødvendige ting hun ikke trengte. Og på en måte, så skulle jeg ønske jeg var mer som henne. Det er greit å ha nok penger til å klare seg selv, og kjøpe ting du vil ha og trenger. Men når jeg ser på disse menneskene som kjøper klokker og ringer til mange millioner mer enn det huset jeg bor i er verdt, så blir jeg litt arg. Disse kunne gjerne ofret litt får de som ikke har like mye.

For de som ikke har sett på millionær i forkledning, så anbefaler jeg det, for det er et veldig koselig og fint program.

(husker ikke hva mer jeg skulle skrive, så jeg avslutter her. Baii. :)

Også møtte vi mange kjente fjes. Blant annet fiiup, Reila og khang! :) Og Fiiup dro masse tørre vitser, og jeg klarte å drepe de! haha! Vi møtte også Gunnar. Også fant vi ut at jeg måtte kaste ut foreldrene mine, sånn at vi kunne bruke huset og ha COD kveld. 4 tver, 4 ps3 og 4 folk! I et hus! Også skulle jeg laget mat, også spist masse godteri. Høres ut som en god plan.

Også var jeg kjempe trøtt når jeg kom hjem. Har vært det flere dager nå. Skummelt.

Sånn ellers, så var det en veldig normal dag. Jeg pustet, gresset gror, vannet renne o NSB var forsinket. Alt så naturlig som bare det. Vi hadde fire fine chilletimer til og starte dagen med. Jeg var egentlig veldig våken til å starte med, men nå er jeg super trøtt. Jeg har ligget å gjespet siden kl 19 i dag. Så det blir tidlig til sengs i dag.

Senere så vi en rar film i norsktimen, grei dag. Når jeg tenker over det, så var den veldig kort. Den blir enda litt kortere i morgen.  Også har vi veldig chill dag.

I det siste, så har jeg hørt veldig mye på raddio. Akkurat sånn som nå. Jeg har hørt ganske mye bra musikk egentlig. Grunnen til at jeg har begynt å høre på radio er fordi årshoroskopet mitt sa det. Er det en dum grunn? Er det teit og tro på horoskop?

Jeg vil ikke si at jeg har pleid å gjøre det, og jeg gjør det vel strengt tatt ikke, men det er alikevel litt spennende og se hva den sier. Jeg skulle være mer åpen til nye ting, og da begynne å høre på radio. Og jeg angrer som sagt ikke!

Det er mange artister/band jeg kommer til å sjekke mer fra. Og jeg syns det har vært en veldig god løsning og ha radio, istedet for å sitte og bla opp nye sider fra youtube konstant. På radio er det nesten alltid noe, og du trengre ikke å sitte å tenke over hva du vil høre på.

Hva syns dere om horoskop?

“Etter en hektisk morgen vet du hva du vil og du tar et stort skritt fremover. Du har sterk fokus på dine personlige mål som du lykkes bra med.”

“Gode dager:
Krevende dager: 13.15.17.

En uke med sterke emosjoner og kjensler. Spesielt i kjærlighet og parforhold vil du merke dette. Forandringer, både til det bedre eller det verre kan skje.

Det avgjørende er, hvor sterk kjærligheten er mellom dere. Ømme og lidenskapelige ord blir viktig om du vil erobre et bankende hjerte.

Motto: La kjærligheten seire!”

Men jeg tror det får holde for i dag.  Ha en fin dag. :)

Men jeg kom meg til skolen, og det gikk egentlig greit. For det va r nok av sitteplasser. Men pga tidligere erfaringer med forelesninger i kantina, så tenkte vi at det var best og være tidlig ute, for det er utrolig kjedelig å stå å høre på folk som prater!  Etter dette gikk vi da til to nye forelesninger om forskjellige utdanningsmuligheter. Jeg gikk på NTNU og universitetet i Stavanger. Ikke spesielt spennende egentlig.

Etter midttimen hadde vi bilde prosjekt, og vi skulle ta bilder av noen fra førsteklasse, kunst og håndverk. Heldigvis fikk jeg, Kristine og Romi to ganske koselige jenter, som var lett å jobbe med. Vi må uheldigvis droppe middtimen i morgen, for de jentene ville ikke bruke de bildene vi tok, pga typiske jenteting. Men jeg forstår dem jo. Fnis.

Toget var (helt utrolig ikke sant?!) forsinket på vei hjem igjen også. SJOKK.

Jonas kommer hjem i morgen, så det blir koselig. Han har vært i Japan lenge. *Glede seg til å få gaver* >:3

Men nok i dag. Sov godt. :)

“Music for me is to be able to dream with my eyes open, and see the most wonderfull thing on the darkest day” eller noe sånn.

Men ja, Så mye kan musikk gjøre. Gjøre deg glad på de tristeste dager, eller gi deg den siste styrken til å fullføre noe. Jeg vet at det ihvertfall gjelder meg. Jeg kan drømme med øynene oppe, og det jeg ser er fantastisk.

Det har ikke skjedd så veldig mye spennende de siste dagene, så jeg gidder ikke å sitte å skrive om det nå, pluss at jeg skal legge meg straks. Så ha en fantastisk dag, og må du finne(på ny) masse fin musikk. :)

Det var veldig chill dag, den gikk litt sakt,e men. Vi satt og gjorde egentlig ganske lite, for det var ikke så mye vi fikk gjort. Men det var veldig koselig da.

Jeg dro så til oslo for å møte fiiup, også dro vi å drakk te. Kjempe koselig! Vi snakket om så mye rart, omtrent alt mellom himmel og jord. :)

Senere dro jeg til Stian og halvsov på sofan hans. Trøtt Mita var trøtt. Han spilte bayonetta, som egentlig er et veldig kult spill. Jeg vil også ha pistoler på skoa mine!

Bayonetta er pretty badass, og movesa hennes gjør ikke noe for å dempe det! XD

Orker ikke å fortelle så langt om hva jeg har gjort. Og føler ikke sånn veldig for å sitte å prate om dype tanker heller, for som sagt, så er jeg veldig trøtt!

Natta ~

Siden jeg ikke startet på skolen før 12.05 og var ferdig 13.40, så sier det seg selv at det ikke var en spesielt lang dag. Den var lærerik tho. Beate som naturfagslærern vår heter er utrolig flink. Hun kan å lære bort, noe som er veldig fint, for det hadde ikke den forrige naturfagslærern. Og det endre i mindre gode karakterer. Uheldigvis hadde vi henne i matte og. -Cry-

Jobben gikk utrolig fort i dag, fire og halv time fløy forbi. Vi lagde disse super søte tingene, som heter krympeplast eller noe. Man tegner på de med permanent tusj, også legger man de i ovnen på 175grader, også når de er ferdige er de krympa masse! Det er kjempe artig å se på.

Litt dårlig bilde, men forhåpentligvis ser dere hva det er. ^^

Mange søte nøkkelringer og mobilpynt lagde vi. Det gikk ganske kjapt og lage en også. Dette skal gjøres oftere~

Jeg har tenkt en del på hvordan jeg egentlig liker hvordan sanger blir festet til noen minner. For better or worse. Når jeg da hører en sang, så kommer automatisk minnene frem. Det er litt beroligene, for da er det mindre sjangs for å glemme de kostbare minnene.

Hvordan en sang som spilles på radio vekker til live førelsene fra en dag du nesten hadde glemt. Jeg har disse sangene, og jeg merker at  jeg blir glad når jeg hører dem, selvom det kanskje ikke er en god dag jeg husker. Jeg så plutselig bandnavnet til Plain White T’s, og bare “hey! De der kjenner jeg til” også YOUTUBET jeg dem og fant frem til “hey there Delilah”, en sang jeg var kjempe glad i før. Og jeg bare merket at hele kroppen ble kjempe glad. Senere kom også en sang som minnet meg på “I’m still here” fra treasure planet. Begge sangene er veldig fine, og de gir gode minner fra tidligere.

Og med dette, så begynner det på igjen. Jeg vet ikke hvor mange som har fått det med seg, men jeg liker ikke å vite at jeg blir eldre. Jeg blir rett og slett deprimert. Jeg liker ikke å feire noe, jeg liker ikke å se at sommer blir til vinter, og vinter så til sommer igjen. Jeg er ikke redd for å bli gammel, men jeg blir trist, for jeg vet at alt det jeg opplever og gjør, det kommer aldri tilbake, og at det aldri kommer til å skje igjen. Jeg kommer aldri til å være på denne alderen igjen, jeg kommer bare til å bli eldre og eldre og til slutt kommer jeg til å dø. Det er ikke frykten for å dø heller. Men ja, jeg tror ikke jeg kommer til å klare å forklare det på en annen måte enn den jeg alerede har skrevet, så hvis dere ikke har skjønt det nå, så kommer dere nok ikke til å forstå det uansett.

Jeg skal prøve å ikke bli så “dyp”, men dette er faktisk noe jeg tenker veldig mye på. Det er sikkert et ord for det, men jeg vet ikke hva det er. Jeg har liksom alltid vært sånn. Jeg satt vel litt mer pris på Julenissen, gaver og bursdager når jeg var mindre. Det er liksom ikke like great lenger.

Det er veldig koselig med gaver, de trenger ikke å være julegaver eller bursdagsgaver, men gaver man får fordi noen faktisk er glad i en og VIL gi deg en gave. Ikke fordi det er x antall år siden du ble født eller fordi det er juletradisjon. Det er da man føler at folk virkelig bryr seg.

Det værste med at tiden går er egentlig savn. Jeg vet ikke helt hvordan. Men det å miste noen er alltid fælt, og som tiden går, så blir de nesten glemt. Jeg vil ikke glemme de jeg har mistet. Jeg er livredd for å miste bilder av dem, for tenk om jeg da glemmer hvordan de ser ut… Jeg kunne ikke levd med meg selv etter det. Jeg hater å tenke tanken, men jeg kommer aldri til å se dem igjen. “Du ser dem i himmelen”. Hvordan kan man si noe sånn? “Tenk på alle de fine stundene”. Det hjelper ikke så mye det heller, savnet er der enda. Og jeg kommer jo aldri til å ha de stundene igjen. Det er like tungt, enten det er dyr eller menneske. Er det et dyr, så kan man “bare” kjøpe seg en ny. Men det er ikke bare bare det. Ingen personlighet kan erstattes, ihvertfall ikke for meg. Jeg savner enda hamsteren min Yuki. Jeg savner alle mine brors hamstere. Jeg savner den forrige kaninen min Trampe. Det at jeg har en ny kanin nå, gjør ikke at jeg savner han noe mindre.

Huff, tiden… Det er noen stunder man skulle ønske skulle vare for alltid. Men de gjør ikke det, de er over før de har begynt.

Men nok fra meg. God Natt…

Det var en ny loketime i ptf og jeg ble sittene og tegne mesteparten av tiden. Etter det hadde vi høring i norsk.

Den snille pappan til Romi kjørte oss hjem, thank god! Så da tegnet jeg litt mer og snakket med Jonas på msn. Det er bare en uke til ha kommer hjem nå. :)

Var så flink å dro og trente, jeg kommer til å ha døde armer i morgen, men det er som regel verdt det. Vil man inn i militæret så vil man vil man inn i militæret. Og da må man være godt trent. Eller, det er ihvertfall et stort pluss. Så da må jeg være flink. Tatt sol også, sånn at jeg ikke ser ut som en zombie. For jeg har vært rimelig blek i det siste. Og så blek er nesten koselig sagt for den fargen jeg hadde.

<3

Senere, etter at Romi hadde dratt og jeg hadde spist middag, gikk jeg opp for å spille. Da fullførte jeg den siste delen av historien på COD: MW2. Etter dette klarte jeg også å ta “the pit” på veteran, noe jeg har slitet litt med, for jeg klarer alltid å blafre ned en sivil.

Jeg la meg tidlig og hørte på musikk. Dag greit brukt. :)